Mitt nye spanske liv

Inspirasjonen til mine dikt kommer jo noensteds fra - og dette skrev jeg etter å ha mistet noen jeg stod nær:

Theres so much I wanted to tell you

when I saw your face so gray

I stood there for hours, just held you

and I could hear your whispering pray

Who did you pray to, what for?

I hope your prayers come true

If theres someone who needs that, and more

then that someone would have to be you

Rest now...

Its time

Det er ingen tvil - jeg har tidenes flotteste mann =) 
I går kom jeg hjem til min kjære som overrasket meg med at han hadde dratt to timer tidligere fra jobb for å fikse blomster, frukt og lagt på nytt sengetøy. Jeg gikk inn døren og tenkte bare "FAEN! Jeg har glemt å skru av lyset" Men når jeg gikk inn i stuen så jeg dette, og da smilte jeg godt.

Så kommer min elskede bak meg, og tar av meg jakken mens han hvisker "Aldri dra fra meg så lenge igjen" Jeg snudde meg og så på han. Kjente at jeg var som nyforelsket - lurte nesten på om jeg faktisk fikk kysse denne flotte mannen. Han omfavnet meg og viste at han var min, og bare min. "Jeg elsker deg, Vic - jeg er så glad du er tilbake"

Da har jeg vært i Oslo siden Onsdag, og er klar for hjem?turen til spania. Var i Catherine (bildet) sin bursdag på Lørdagen, og det var sinnsykt god mat og stemning. Ellers har jeg sett masse til de andre skjønne jentene mine, men desverre fikk jeg ikke sett alle nok.

Neste gang skal denne jenta få mer tid:

Verdens søteste Caroline =)
Blir godt å komme tilbake til varmen, kjæresten og spansk-kurs, men KUN fordi jeg vet at jeg skal tilbake til Oslo om 3 uker. Juppiiiii!!!!!!!!!!

Som nevnt tidligere har jeg skrevet noen dikt i mine tennår, og som dere kanskje har skjønt har jeg funnet de nå. Vær snill å ta det med en klype salt - det er ingen true story, det er ingen confession. Jeg ville skrive sterke dikt - ikke en selvbiografi. Jeg vil gjerne lufte de nå, etter år i en lukket skuff.

You hit me with such a strength

Like I wasnt worth the air youre breathing

The struggle had the most incredible length

but all I remember, is sweating and bleeding

The whole time while you did your thing

I felt no pain at all

Just thought of the one - thought of him

and how our love would fall

How could he ever feel the same

our relationship is a wreck

I dont even know your name

but see you in the cuts on my neck

Revenge for the physical pain you gave

would only be a hit and a kick

but my soul is impossible to save

cause ill forever feel like im sick

You destroyed my heart, my soul and mind

what you did i cant forget

but please I beg you, be so kind

at least... tell me you regret..

Jeg har skrevet titals med dikt - og alle  ble skrevet i perioden fra jeg var 16 til 21. De er litt søte, de er litt triste - de gir meg et innblikk i perioder i livet mitt - gode og vonde. Jeg hadde mye på hjertet, og fikk det ut på denne måten. Vi hadde vel alle mye på hjertet den gangen? Dette diktet traff meg nå. Det er nesten så jeg kunne skrevet det i dag. Heldigvis er jeg ikke 16 lenger - og heldigvis har jeg venner, familie og kjæreste som tilsammen gjør livet mitt komplett så vel som lykkelig. Her kommer diktet:

Why does life force you to make so many choises?

I know how to listen... but not to which voices.

Im pretty sure Im doing the right thing

until its night - I play piano and sing

I can continue like that for hours and hours

With my music and voice - I build towers

I lock myself in a room of those blocks

I lock it with all of its hundred locks

Then I stop, and I realize im all alone

Theres noone but me here in this home

I wanna call someone up to hold

someone to wake up with when it gets cold

I dial the number, but I dont call

make the phone slip out of my hand, and fall

I havent talked to anyone for way too long

dont want them to see that im no longer strong

I still listen, but dont know what to say

Ill still come over, but dont want to stay

Im still Vic, but im not the same

Im a different girl, but with the same name

Now my tower has fallen down to the ground

Its not that strong my tower  -  the tower of sound..

Gleder meg SYYYYYYYYYYYYYYYYYYKT til å møte jentene mine igjen!!!!!!! Skal til Norge i morgen. WEEEEEEEEE!

Mmmmmmmmmmm! Laget pannekaker til frokostbrunch i dag. Sykt deilig! Nå gleder jeg og Don Juan oss til vår kjære besøkende skal dra hjem til seg så vi kan kline dagen lang og ta oss en hyggelig sykkeltur. =) Juppy!

Onkel, tante og to kusiner er i Madrid!!!!!!! = Jippiiiii! I og med at vi har hatt besøk hele helgen har jeg ikke kommet meg dit enda, men i morgen tidlig setter jeg meg på toget og luncher med dem. Gleder meg masse!!!!

Håper bare ikke det er like mye regn som sist! Her i Valencia er det nemlig 20grader i skyggen og sol!

Etter en liten periode med masse grining fra min side, irritasjon fra elsklings side - kort lunte hos meg, skriking, surt humor og klaging hos meg ogsaa... ehm...jeg har vaert sykt herlig med andre ord - kom endelig smellet. Kjempeskrik, smell i doren, helvete kom ned i paradis. ENDELIG! Vi har aldri hevet stemmen til hverandre, eller smelt i dorer. Naar det skjedde fikk vi endelig sett hverandres frustrasjon. Hvordan jeg foler meg saa enormt ensom og trenger han her hele tiden, og hvordan han syntes det er vanskelig aa hele tiden faa skylden for at jeg ikke har det bra. Deilig aa snakke, lytte, klemme og forstaa hverandre. Naa er vi stormforelsket igjen - og vet mye mer om hva den andre foler og tenker. Og da ble jeg ikke bare LITT glad naar han overrasket meg naar jeg var paa shopping med denne fine rosen =)